Takk!

Litt på etterskudd, men likevel: Tusen takk, alle som kom på seminaret forrige fredag! Og ikke minst, takk til Tom Egil, Gunnar, Øyvind og Thomas som belyste forskjellige problemstillinger knyttet til oversettelse og språklige grenser fra ulike vinkler. Det har vært utrolig lærerikt, og vi er uendelig takknemlige! Vi vil fortsette med vår litterære pilates i tiden som kommer, og håper på mange stimulerende samtaler framover!

Nå er programmet klart!

Titler er innhentet, timeplan finpusset, og manuskripter er i forberedelse. Nå er det bare å glede seg til den store dagen!

1300: Innledning v. Ika Kaminka og Magne Tørring: Noe må tøyes! – en invitasjon til å tenke om oversettelse, språk og grenser.

1320: Tom Egil Hverven: Kjærlig forme seg – om Th. Mann, W.G. Sebald og W. Benjamin

1350: Gunnar Wærness: Å bygge på erfaring vi ikke har gjort

Kort pause

1430: Øyvind Rimbereid: Tune in 

1500: Panelsamtale. Thomas Lundbo innleder under temaet Oversettelsens selvsensur

Ferdig kl. 1545

Hva befinner seg utenfor språkets yttergrenser? Avgrunn … eller nytt terreng?

Dette seminaret springer ut av en konkret og dypfølt observasjon: Å oversette fra japansk er jæklig vanskelig. Dette er noe vi nesten daglig blir mint om i arbeidet vårt.

Altfor ofte merker vi at det som var en elegant formulering, faller flatt til jorden i det øyeblikket den ikles norsk språkdrakt. Og dette skyldes ikke at vi har misforstått teksten, at forfatteren skriver dårlig, eller at vår norske språkfølelse ikke strekker til – skjønt det sikkert også forekommer. Problemet er at nettopp de språklige og stilistiske grepene som gjør teksten vakker, interessant, særpreget på originalspråket, gjør den samme teksten flat, platt og regelrett kitsch på norsk.

Dette er noe alle oversettere strever med i forskjellig grad, men jo fjernere språk og litteraturtradisjoner man har med å gjøre, jo tydeligere blir alle de stilistiske grepene som ikke har noen motsats på norsk. Det føles rett og slett som om det norske språket motarbeider oss, motsetter seg originalteksten og hindrer oss i å skape litteratur av den.

Noe må tøyes, enten teksten eller språket. Det enkleste, mest ufarlige er å presse teksten inn i rammene for det vi definerer som "godt norsk". Men mister vi ikke da noe viktig? Eller har hvert språk sin egen indre logikk som setter grenser for hva det er mulig å si? Hva består i så fall disse grensene av, og hvor går de? Oppfatter vi grensene forskjellig når en tekst er forfattet på norsk enn når den er oversatt fra et annet språk? Og hvordan skaper man et litterært språk som ennå ikke finnes?

Dette er spørsmål som angår alle som bruker ord, ikke bare oversettere, men også skribenter, kritikere og lesere. For er ikke det å skrive også en form for oversettelse – fra tanke til ord? Vi har derfor invitert fire spennende gjester fra svært ulike bakgrunner til å snakke om språkets grenser og hva som befinner seg utenfor: poeten Øyvind Rimbereid, poet og gjendikter Gunnar Wærness, litteraturkritiker Tom Egil Hverven og forfatter og oversetter Thomas Lundbo. De vil hver holde et innlegg, og seminaret avsluttes med en panelsamtale der det også blir gitt anledning til å stille spørsmål.

Velkommen til seminarbloggen vår!

1. mars 2013 går et grensesprengende seminar om språk, overskridelser og stilgymnastikk av stabelen på Litteraturhuset i Oslo. Men hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen? Følg med her, så får du se!